Framside

En 11 000 år gammel skiveøks av flint fra Lokalitet 48 i Nyhamna, Aukra. Skiveøkser finnes kun på kystboplassene (og ikke på boplassene i fjellet) og har tydeligvis vært et viktig redskap i den tidligste sjøfangsten. De er neppe økser i vår forstand, men snarere et allsidig kraftig eggredskap, høvel, kniv, skraper. Foto og tekst: Hein B. Bjerck.

Bergbilder av bronsealderbåter viser et tydelig tradisjonsfellesskap langs norskekysten fra nord til sør. Båtenes fremtredende plass i bergkunsten viser at langfart på sjøen hadde stor betydning i bronsealderens symbolverden og samfunnsorganisasjon. Bildet over er fra Apana gård i Alta. Foto: Arvid Steen. Tekst: Hein Bjerck.

Bergbilde fra Bardal i Nord-Trøndelag. Foto og tekst: Hein B. Bjerck.

Bergbilde fra Hornnes i Østfold. Foto: Arve Kjersheim. Tekst: Hein B. Bjerck.

«Lofotr», kopi av Gokstadskipet, under seil. I graven der Gokstadskipet lå, fant man skjelettet til en mann på rundt 60 år, og gravgavene vitner om en mektig høvding. Det var ofret mange hester og hunder samt en påfugl, og det ble blant annet funnet senger, årer, anker, landgangsplanke, telt og slede. Det ble også funnet tre mindre båter og fiskekroker av jern om bord i gravskipet. (Christensen 2005c:134-135). Foto: Lofotr Vikingmuseum. Tekst: Marion Fjelde Larsen.

Et utvalg av fiske- og fangstredskaper av bein og horn fra Kjelmøy i Øst-Finnmark.  Boplassen med det rike redskapsinventaret er datert til siste årtusen f. Kr., men kan ha vært i bruk fram til 300 e. Kr. (Olsen 2005:213). Redskapsformene har imidlertid holdt stand i mange tusen år og viser en svært langvarig fangsttradisjon. Etter O. Solberg 1911. Tekst: Marion Fjelde Larsen.

Utsikt mot Skrova (den skrÃ¥ øya), til høyre i bildet, der et av de store middelalderværene i Lofoten lÃ¥. Den større øya til venstre er Lille Molla. Noen av holmene i Svolvær stikker fram til venstre. Havstykket mellom øyene er «Hølla», selve hovedfeltet for lofotfisket i eldre tid. Foto: Mari Ã…rnes. Tekst: Alf Ragnar Nielssen.

Trondenes hovedkirke fra 1200-tallet. Her hadde erkesetet i Nidaros sin nordnorske «bastion», bÃ¥de i kirkelig sammenheng og for sin omfattende tørrfiskhandel nordpÃ¥. PÃ¥ grunn av russiske og karelske angrep i seinmiddelalderen, ble det bygd en festningsmur rundt kirka og to vakttÃ¥rn mot nord. Foto: Elise Steffensen. Tekst: Alf Ragnar Nielssen.

Kystdistriktene ble ogsÃ¥ hardt rammer av svartedauden, men kom seg raskere igjen pÃ¥ grunn av oppgangstider i tørrfiskhandelen. Bildet viser «Pesta» i kunstneren Th. Kittelsens framstilling. Bakgrunnen synes Ã¥ være inspirert av fjellkjeden i Raftsundet. Tekst: Alf Ragnar Nielssen.