Fiskeriene i industraliseringens tidsalder, 1880-1970 

Første del av bindet tar for seg perioden 1880–1920. Moderniseringsprosessene i tiårene rundt 1900 står sentralt, særlig motoriseringen av fiskeflåten. Forutsetningene for motorens gjennombrudd og innvirkningene på næring, samfunn og kultur må klarlegges, like ens ringvirkninger i form av motorfabrikker og mekaniske verksteder langs kysten. Hvordan ble eierstrukturen i fangstleddet påvirket av den teknologiske utviklingen? Aner vi en gryende kapitalisering? Hermetikk-, sildolje og sildemelsindustrien vokste fram. Hvor langt gikk omstillingsprosessen på kjøper- og tilvirkersiden? I hvilken grad åpnet ny dampskipstransport for handel med ferskfisk? Det offentlige engasjementet i næringen ble sterkere, med etablering av en statlig fiskeriadministrasjon, utbygging av havforskning og satsing på havner, fyr- og merkevesen. Sjøgrensestriden med Storbritannia tok sin begynnelse. Framveksten av fiskeriselskapene og faglig og politisk mobiliseringen blant fiskerne faller også i denne perioden. De spesielle forholdene under første verdenskrig, som fiskeavtalen med England og virksomheten til Statens Fiskecentral, samt den tiltakende knappheten på driftsmidler, påvirket utviklingen i næringen, like ens vanskelighetene i de første etterkrigsårene.

Andre del dekker tida fra 1920 til 1945. Den økonomiske krisen i 1920- og første del av 1930-årene står sentralt. Hva betydde nedgangen for de som hadde lånt penger for å skaffe seg den nye teknologien? Hvordan slo kriseårene ut regionalt, og i ulike deler av næringen? Faglig og økonomisk organisering ble en måte å møte krisen på, og staten grep inn gjennom overføringer og lovregulering på markedsiden. Men tida var ikke bare preget av krise. Sildolje- og sildemelsindustrien fikk sitt definitive gjennombrudd. Det skjedde en overgang til større fartøy og kraftigere motorer. Dette muliggjorde en videre utvikling av havfisket og fisket ved andre lands kyster. Ser vi her en gryende spenning mellom en voksende og mobil vestnorsk havfiskeflåte, og en mer stasjonær, nordnorsk kystflåte? Krigstida stilte næringen overfor store utfordringer, med knapphet på driftsmidler, mørklagte fyr og minelagte farvann, men førte samtidig til utvikling av en ny ferskfisk- og fryseindustri.

Tredje del handler om tidsrommet 1945–1970. Etterkrigsårene ble preget av konflikt mellom modernisering og rasjonalisering ovenfra og og motstand mot brå omstilling av fangstleddet nedenfra. På industrisiden skjedde det en videre ekspansjon og fiskeindustrien ble en stor kvinnearbeidsplass. Offentlige overføringer til næringen fortsatte, og det korporative systemet nådde sitt høydepunkt med Hovedavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag i 1964. Fra slutten av 1950-tallet skjedde det en rask teknologisk utvikling: Større fartøy, sterkere motorer, kunstfiber på redskapssiden, kraftblokk, ringnot og akustisk fiskeletingsutstyr førte til økt mobilitet og en veldig effektivisering. Skapte det teknologiske spranget økende nord-sørspenninger i næringen? Hvor langt gikk egentlig industrialiseringen i fangstleddet? Kapasitetsoppbyggingen førte til sterkt økende fangstutbytte, særlig i pelagisk sektor. Enkelte fiskebestander begynte å vise tegn til kollaps. Forsto man på dette tidspunktet de økologiske konsekvensene av det veldige fiskeuttaket? Økende fiskeriaktivitet i Nord-Atlanteren skapte behov for å beskytte kystfarvannene, og årene rundt 1960 representerte et gjennombrudd internasjonalt for utvidelse av sjøterritorier og fiskerigrenser. Det tiltakende fiskepresset skapte behov for internasjonalt samarbeid om fiske og forvaltning av de levende ressursene i det åpne hav. Var Norge en bremsekloss eller et foregangsland i arbeidet med å forvalte ressursene og regulere fiskeuttaket i de nordlige havområdene?

Gjennom hele etterkrigstida skjedde det en betydelig reduksjon i antall fiskere. I kystsamfunn hvor fiskeriene tidligere hadde spilt en sentral rolle, overtok etter hvert andre næringer som viktigste erhverv. Særlig tydelig var dette i de sørlige delene av landet. I det hele: Hva skjedde med fiskerisamfunnene langs kysten i en periode preget av tiltakende industrialisering og urbanisering?