I denne spalta vil forfattarane tilknytta Norges fiskeri- og kysthistorie med jamne mellomrom presentere smakebitar frå manuskripta. Førstemann ut er hovudredaktør for bokprosjektet, Nils Kolle. Her følgjer eit utdrag av innleiingskapittelet til band 1, der han tek opp nokre av dei store spørsmåla som bokverket ønskjer å finne svar på.

Norskekysten

”Intet er så rummelig som havet, intet så tolmodig. På sin brede rygg bærer det lik en godslig elefant de små puslinger, der bebor jorden; og i sitt store kjølige dyp eier det plass for all verdens jammer”. Slik åpner dikteren Alexander Kielland romanen Garman & Worse, som i mangt handler om menneskets forhold til havet. ”Det smiler med blanke, grønne småbølger til de barbente unger, som fanger krabber; det bryter i blå dønninger mot skipet og sender den friske, salte skumspøit langt inn over dekket; tunge grå sjøer kommer veltende mot stranden, og mens trette øine følger de lange, hvitgrå brenninger, skyller skumstripene i blanke buer henover den glatte sand. Og i den dumpe lyd, når bølgen faller sammen for siste gang, er der noget av en hemmelig forståelse; hver tenker på sitt og nikker utover – som om havet er en venn, der vet det hele og gjemmer det trofast”.

Kielland spør: Hva er havet for dem som bor langs stranden? Kystbeboerne sier lite. De lever hele sitt liv med ansiktet vendt mot sjøen. ”Havet er deres selskap, deres rådgiver, deres venn og deres fiende, deres erhverv og deres kirkegård. Derfor blir forholdet uten mange ord, og blikket, det stirrer utover, veksler efter den mine havet setter op – snart fortrolig, snart halvt redd og trossig”.   

På sett og vis er det samme spørsmål vi stiller i dette verket. Hva har havet betydd for menneskene langs kysten? Hvordan har havet farget deres hverdag, deres levesett og tenkemåte? Betyr det noe fundamentalt annet å være født og oppvokst på kysten, skaffe sitt utkomme fra havet, leve sitt liv ved sjøen framfor i innlandet? Dikteren er ikke i tvil: Tar man disse strandboerne og flytter innover i landet, selv til den yndigste dal, gir han den beste mat og den bløteste seng, så vil han ”klatre fra fjell til fjell, indtil han langt ute skimter noe blått, han kjenner. Da går hans hjerte op”. Men hva består denne dragningen mot den blå stripa som glitrer der ute i? Hva er det særegne ved livet på kysten? Svaret er sammensatt og gir seg ikke uten videre. Vi skal bruke flere tusen sider på å finne ut av dette. Vi begynner straks de første menneskene satte sin fot i kystlandskapet og slutter i dag, da de fleste i dette landet bor og livnærer seg ved kysten.

(…)

HAV- OG TIDEVANNSSTRØMMENE

Navnet hav kommer av det gammelnorske ordet haf, som betyr det som hever seg (hevja – løfte opp). Her siktes muligens til bølgene, eller til det fenomen at havet ser ut til å stige mot horisonten. Kanskje har ordet sammenheng med tidevannet, med flo og fjære, havet som hever og senker seg i evig rytme. Tidevannet er primært forårsaket av den gjensidige tiltrekningskraften mellom jorda og månen, som får havet til å stå høyest på den siden av jorda som vender mot eller bort fra månen. Og siden jorda roterer om sin akse en gang i døgnet, hever og senker vannstanden i havet seg to ganger i løpet av en omdreining. Men også andre forhold virker inn på tidevannet, som været og undervannskystens topografi. På Sør- og Vestlandet er forskjellen på høy- og lavvann en knapp meter under normale værforhold, i Nord-Norge to-tre meter. Lenger sør i Europa kan forskjellen være betydelig større, eksempelvis mer enn ti meter på enkelte steder langs Irskesjøen. Tidevannsforskjellen må utvilsomt ha hatt betydning for hvordan en kystbefolkning bruker havet. Liten skilnad på flo og fjære gjør det lett å komme til og fra med båt; det letter havneforholdene, sammenlignet med kystområder det forskjellene er store, som for eksempel i Storbritannia. På slike steder vil det kreves egne havneanlegg, stundom med dokk som kan stenges slik at vannstanden i havnen ikke påvirkes av tidevannet.

Siden vann er lett bevegelig, danner tidevannet strømmer. Vann renner gjennom sund og åpninger mellom ulike sjøområder, som bukter, poller, fjordarmer og lignende, oftest i fast rytme, seks timer den ene veien og seks timer den andre, men også bare en og samme vei to ganger i døgnet, om topografien tilsier det. Er passasjen trang nok kan strømmen bli ganske stri. Vi kjenner mange slike tidevannsstrømmer på norskekysten. Moskenesstraumen ytterst i Lofoten har fått status som den villeste, den mest voldsomme. Når store vannmasser sirkulerer over den grunne Røstbanken og renner inn i den dypere Vestfjorden, øker strømhastigheten kraftig, den kan nå en fart på opptil 6-7 knop. Moskenesstraumen har lenge pirret fantasien og er rikt skildret i litteraturen. Vi hører fortellinger om båter som blir fanget i malstrømmen og sugd ned i dypet for alltid.  Petter Dass’ skildring er hårreisende: Særlig ille blir det når vinden er strømmen imot. Da piskes havet opp i veldige bølger, så høye som fjelltopper. ”Skull’ nogen fordristes at fare der da, han reiste der aldrig med livet ifra, men måtte til bunden nedhoppe”. Når tidevannsstrømmene så tydelig har nedfelt seg i kystfolkets kultur og forestillingsverden, skyldes det vel ikke bare strie og farefulle malstrømmer som folk måtte passere på sin ferd langs kysten. Tidevannsstrømmene er næringsrike, her samler det seg som oftest mye fisk. Like fra steinalderen kjenner vi mange eksempel på at folk valgte å bosette seg ved slike strømmer.